Bedriftsplanlegging eller familieplanlegging...?
I dagens VG leser vi at det nå blir forbudt å spørre om graviditet, adopsjon og familieplanlegging i en ansettelsesprosess.
Forbudet blir tatt inn i likestillingslovens paragraf 4 etter et enstemmig vedtak i Stortinget tirsdag.
Dette gjelder også spørsmål knyttet til planlagt graviditet, planlagt adopsjon, infertilitetsbehandling og planlegging av hvordan man har tenkt å ta ut foreldrepermisjon.
Min refleksjon er at spørsmålet er betimelig nok i forhold til bedriftsplanleggingen, og gjerne spesielt i småbedrifter eller i nøkkelroller. At enkeltpersoner forsvinner ut i kortere eller lengre perioder, vil på en eller annen måte alltid få konsekvenser for bedriftens økonomi, kollegium og andre parter. På den side er det forståelig at slike spørsmål kan dukke opp i en samtale om et kandidatur.
Det som imidlertid gjør spørsmålene mest provoserende i mitt hode, er at de stort sett kommer opp i prosesser med kvinnelige kandidater. Med dagens lovverk kan det nemlig like gjerne være pappa som skal være hjemme et år med poden, eller som ønsker å jobbe deltid en periode.
Jeg er rimelig sikker på at få menn får sitt kandidatur svekket fordi de er "i fruktbar" alder eller nygift... så spørsmålet blir vel om denne lovendringen gir en reell økt likebehandling?
Prinsipielt mener jeg at kvoteringer, forbud og andre lovfestede ordninger, gjerne er et forsøk på å plastre på skeivheter i samfunnet. Holdninger, kulturer og forutintatthet skal det nok litt mer til for å få bukt med. Her må en kanskje ta i bruk litt mer kreative virkemiddel?
Forbudet blir tatt inn i likestillingslovens paragraf 4 etter et enstemmig vedtak i Stortinget tirsdag.
Dette gjelder også spørsmål knyttet til planlagt graviditet, planlagt adopsjon, infertilitetsbehandling og planlegging av hvordan man har tenkt å ta ut foreldrepermisjon.
Min refleksjon er at spørsmålet er betimelig nok i forhold til bedriftsplanleggingen, og gjerne spesielt i småbedrifter eller i nøkkelroller. At enkeltpersoner forsvinner ut i kortere eller lengre perioder, vil på en eller annen måte alltid få konsekvenser for bedriftens økonomi, kollegium og andre parter. På den side er det forståelig at slike spørsmål kan dukke opp i en samtale om et kandidatur.
Det som imidlertid gjør spørsmålene mest provoserende i mitt hode, er at de stort sett kommer opp i prosesser med kvinnelige kandidater. Med dagens lovverk kan det nemlig like gjerne være pappa som skal være hjemme et år med poden, eller som ønsker å jobbe deltid en periode.
Jeg er rimelig sikker på at få menn får sitt kandidatur svekket fordi de er "i fruktbar" alder eller nygift... så spørsmålet blir vel om denne lovendringen gir en reell økt likebehandling?
Prinsipielt mener jeg at kvoteringer, forbud og andre lovfestede ordninger, gjerne er et forsøk på å plastre på skeivheter i samfunnet. Holdninger, kulturer og forutintatthet skal det nok litt mer til for å få bukt med. Her må en kanskje ta i bruk litt mer kreative virkemiddel?
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=598465